left right index news bio disco pictures articles distro contact
CIRCLES END |av Jon Christian Lie

Sist vi snakket med Circles End var tilbake i Tarkus Magazine nr. 11. Av intervjuet fremgikk det at gruppas historie strakk seg helt tilbake til 1994. I så fall kan vi vel gratulere bandet med tiårsjubileumet og ikke minst med utgivelsen av en berikende CD...

Trond: Tusen takk for det! De lærde strides jo litt om når vi egentlig begynte, men vi pleier å si 1994 fordi det var da Omar, Jarle og jeg (som har vært med fra begynnelsen) først begynte å spille sammen. Noen mener at 1996 er et mer riktig årstall fordi det var da vi begynte å skrive egne låter og fremføre dem. Så det er ikke umulig at det blir et nytt tiårsjubileum om to år, for å si det sånn.

Dere hadde et release-party for CD’en. Det var kanskje ganske vellykket?

Trond: Det vil jeg absolutt si, ja. Omstendighetene rundt releasepartyet var veldig spesielle i og med at vi hadde fått ny vokalist. Å bytte vokalist mellom innspilling og utgivelse er vel ikke akkurat helt vanlig, og i utgangspunktet heller ikke ideelt. Likevel var det en riktig avgjørelse siden vår gamle vokalist Karl rett og slett ikke har anledning til å øve så intensivt som vi ønsker og behøver i de periodene vi andre har anledning til det. Han er familiefar og er i full jobb. Lillebroren til Karl, Erik, har lenge likt musikken vår og sett oss live mange ganger. Han er en bra kar, stødig vokalist, flink på scenen og brennende engasjert så han var en ideell erstatning da vi innså at en utskiftning var uunngåelig. Men for å komme tilbake til saken var det god stemning på konserten og vi fikk masse positiv tilbakemelding på jobben vi gjorde.

Hvordan følte du at det nye materialet fungerte live?

Trond: Jeg følte det fungerte bra! Så ferskt materiale er jo gjerne hakket vanskeligere å få til siden folk ikke kjenner låtene, men vi spilte en konsert 2. januar også, så låtene var ikke helt jomfruelige på releasekonserten. I tillegg hadde vi øvd mye, så låtene satt ganske bra.

ALBUMET

Fortell litt om det siste albumet "Hang On To That Kite". Hvordan skiller det seg fra de tidligere utgivelsene?

Trond: Slike spørsmål er alltid vanskelige å svare på. Musikken er kanskje mer lettfattelig og strukturmessig mer logisk. Vi føler vi har fått til mange gode melodilinjer som vi lar være i sentrum, og dette er kanskje et nytt skritt i forhold til tidligere utgivelser. Vi legger også mye vekt på dynamikk og styrkegrader (som etter min mening er noe av det viktigste for å gi musikk en ekstra dimensjon), noe vi føler har fungert bra. EPen vi gav ut for seks år siden var nesten metal-preget, noe som forsvant veldig mye på "In Dialogue..." og absolutt helt nå. Det er mer jazz, og ofte nesten fusion.

Så vidt jeg vet bor dere rimelig spredt. Hvordan påvirket dette arbeidsprosessen?

Trond: Vi arbeider veldig intensivt i ferier når alle er hjemme, og under låtskrivingsprosessen til Kite var vi inne i en veldig kreativ periode. Det måtte liksom gå fort for at vi skulle klare å få ut alt, så det passet kanskje like greit at vi hadde tidsbegrensninger. Det var i og for seg ingen hemning at vi bodde spredt, siden alle var hjemme på sommerferie likevel.

Hvordan var studio-oppholdet?

Trond : Studiooppholdet var delt i to deler. Den første i fjor påske da vi spilte inn Echoes og Long Shot til vinylsingelen (utgitt august 2003), og resten påfølgende sommer. Hvis man lytter veldig nøye etter kan man kanskje høre resultatet av denne oppdelingen. Det er ørsmå detaljer i lydbildet som er forskjellig på singellåtene og de øvrige på plata, rent lydmessig. For øvrig ble singellåtene remixet og remastret sammen med resten av materialet før de havnet på Kite-masteren, noe som gjør 7-tommeren litt mer unik. Bortsett fra dette var studiotiden ganske streit etter boka: Trommer og bass først, så de øvrige instrumentene og vokal til sist.

KOMPOSISJON

Hvordan fordeler dere komponering av musikk og tekst?

Trond: Tekstforfatterne i orkesteret har alltid vært Omar og meg selv. Det har liksom bare blitt sånn, uten at det legger noen hindring for de andre til å komme med forslag. Musikken blir oftest til med utgangspunkt i noen temaer som vi spinner rundt på. Vi jammer og diskuterer oss ofte frem til en struktur og et arrangement. Grunntemaene kommer oftest fra Omar, Audun og meg selv. Det hender også at en enkeltperson har arrangert låta i forholdsvis stor grad, men det er alltid rom for å la den enkelte musiker fargelegge musikken.

: Hvordan har responsen vært så langt på denne CD’en?

Trond: Helt fantastisk. Vi har fått fem-seks anmeldelser så langt og alle har vært utrolig gode, med lovord og solide terningkast. Det ser ut som om vi har gjort et eller annet riktig med Hang on to that Kite...

NYTT BLOD

Siden sist har det forekommet visse besetningsendringer. Hvilken bakgrunn har de to nye medlemmene, Patrick Wilder (bass) og Audun Halland (keyboards)? Vil du si at de har tilført bandet noe nytt?

Trond: Patrick har en sterk klassisk bakgrunn (han studerer kontrabass på Musikkhøyskolen i Oslo) og kommer fra en erketypisk musikkfamilie. I tillegg til det klassiske er han inne i jazz, fusion og selvfølgelig progrock. Han er en stødig og oppfinnsom bassist med mye musikalsk kunnskap og et godt øre. Audun har gått i klassen til Pat på musikklinja for noen år tilbake. Etter det har det ikke blitt noe mer musikk rent utdanningsmessig for ham, men han spiller i et ukjent antall band både i Kristiansand og Oslo. Han er uhyre kreativ musikalsk sett. Mange av de fineste melodiene og sykeste akkordprogresjonene på plata er hans verk. I tillegg har vi jo Jon Trygve Olsen på saksofon. Han har spilt mye med oss i det siste, og saksofon har fungert veldig bra live.

CD’en er utgitt på, for meg ukjente, norske Karisma Records. Hvordan kom dere i kontakt med selskapet og hva slags label er dette?

Trond: Karisma Records har ikke formelle, men personlige tilknytninger til musikkbladet Monster Magazine. En kar derfra (Martin Kvam) hadde plukket opp en promo som hadde blitt sendt ut i forbindelse med utgivelsen av vinylsingelen. Sammen med noen kamerater i platebransjen i Bergen hadde han nettopp startet plateselskap og var interessert i å høre mer materiale. Vi sendte resten av låtene som allerede var spilt inn og tiltenkt nok en uavhengig utgivelse. De likte det de hørte og etter en stund ble vi enige om vilkårene omkring en kontrakt som blant annet innebar distribusjon via Tuba. Selskapet er for øvrig todelt, med Karisma Records som tar for seg prog og slike ting, mens Dark Essence tar seg av metal-biten.

Hva foretrekker du å lytte til med unntak av egen musikk?

Trond: Jeg lytter til veldig mye forskjellig musikk. I CD-spilleren min nå ligger f.eks. den siste plata til Magnet som er helt fantastisk! Jeg hører også mye på gamle Genesis og svenske Paatos. Depeche Mode er også en favoritt. Det er mange flere som jeg ikke kommer på i farten.

FREMTIDEN

Hva skjer med Circles End fremover?

Trond: Vi håper å få til noen konserter i sommer, men det ligger litt i lufta ennå. Vi planlegger en liten turné til høsten, mest sannsynlig med avslutningskonsert på OsloProg ’04. Selv om ruta ikke er satt opp ennå tar vi sikte på å i det minste besøke Bergen, Trondheim, Oslo, Skien og Kristiansand. Neste vår har vi blitt invitert til Baja-Prog i Mexico, like ved grensa til USA, noe vi håper skal gå i boks. I samme slengen har vi tenkt å ta noen konserter på vestkysten av USA også, siden vi likevel har kryssa Atlanterhavet.

Circles End har som nevnt eksistert i ti år. Hva er ditt synspunkt på bandets musikalske utvikling?

Trond: Det er rart å tenke på hva vi drev med for ti år siden. Vi var bare guttunger som likte musikk, og hadde ingen ambisjoner om å gi ut noe som helst. Som uavhengig band har vi oppnådd mye, samtidig som vi har arbeidet hardt for å gi ut de tre utgivelsene vi gjorde på egenhånd. Musikalsk har vi jo også unektelig utviklet oss, og jeg synes vi har funnet et eget uttrykk nå. Det som imidlertid virkelig er spennende er hva som kommer til å skje videre med det musikalske...

Offisiell hjemmeside:
http://www.circlesend.no/