left right index news bio disco pictures articles distro contact
SCREAM MAGAZINE MAI 2004 |av André Aaslie

Terningkast 5.

Jeg har fulgt ganske tett med på hva denne sørlandsgjengen har drevet med opp gjennom årene. I motsetning til den ekstreme metal-scenen har Norge vært lite toneangivende når det har kommet til rock ned mer eksperimentelle anliggender. Circles End har vel hele veien blitt godt plassert i kategorien progressiv rock, og da gjerne i syttitallsbolsjen. Min personlige mening er at Circles End har et betraktelig større repertoar å vise til enn mange av sine kollegaer som sjelden har større visjoner enn å kopiere sine gamle helter. Bandet har med "Hang On To That Kite" for alvor blitt et modent artrock-band med særpreg og dybde. Vokalen til Karl Riis Jacobsen er selvfølgelig en viktig bidragsyter til originaliteten. Men det finnes mer, som de lett gjenkjennelig lekne melodiføringene som veksler mellom jazz/fusion og progressiv rock a la Gentle Giant og UK. Jeg skal innrømme at jeg mister litt interessen når bandet beveger seg for langt ut i dagligdagsjazzen, da liker jeg meg som vanlig best under de mest eksperimentelle passasjer. Jeg har heller ikke bestemt meg for om jeg synes denne eller forrige albumet "In Dialogue With The Moon" er best.