left right index news bio disco pictures articles distro contact
METAL-NORGE.COM, MAI 2004 |av Crenshaw

Karakter: 7.5/10

Circles End er et relativt nytt bekjentskap for meg, bandet har ikke hatt det helt store gjennombruddet enda, men det fortjener de jammen med denne rakkern av et album. Refferanser til Porcupine Tree sa promoskrivet, det pirret min interesse mer hva godt er, siden Porcupine Tree er et av mine favorittband innen den progressive rocken. At gamle Norge kan servere et så kvalitetsfylt progrock band er relativt overraskende.

Bandet selv påstår at de er godt forankret i syttitallet, bare med et friskt sound. Det skal jeg jammen være enig i. Det lille jeg har hørt av progrock fra syttitallet kvalifiserer vel ikke til noen direkte sammenligning, men jeg hører da tendenser jeg og. Soundet er tilfredstillende: varmt, organisk, avslappende og moderne. Musikken bærer preg av en melankolsk undertone, og den nærmeste sammenligningen jeg kommer på er nettopp Porcupine Tree, selv om nordmennene her serverer en noe mer akustisk preget variant.

Uansett regner jeg med dette blir et band vi alle kommer til å høre mye mer om i den nærmeste framtida. De har skapt sitt eget sound, basert på det mange har gjort før dem, og lager helt utrolig treffsikker musikk. Vekslende mellom litt mer rocka, til det mer rolige. I hodet mitt males det høststemninger,og en god liten gnist tennes i magen når jeg hører avslappende, behagelig musikk som dette. Bandet unngår å stagnere ved å variere melodier og arrangement, de flørter med sære greier, men unngår å gå i den fella mange andre går i. Helt utmerket når du har lyst til å kose deg med litt lettfattelig progressiv rock med utsøkt vokal og kløktige melodier. Jeg velger å unngå å plukke favoritter her, siden plata rett og slett er veldig jevn. Anbefales!